Nattevandring for FNs bærekraftsmål

I går kveld var Herr og jeg i Oslo, nærmere bestemt Ekebergåsen. Veien hjemmefra og dit gikk i kjent stil, altså med en god dose diskusjoner og en del småirritasjon. Men når vi først kom fram var stemninga god og det var brått noe viktigere enn oss selv som opptok oss.

44956628_173993080205460_3061310074199736320_n-e1540763833409.jpg

Verden trenger hjelp og FNs medlemsland har laget en plan. Innen 2030 skal verden være et bedre sted, men hvis dette skal gå, må folk åpne opp øya. Det skjer mye i samfunnet om dagen, men det må skje mer! Vandringen Herr og jeg var på i går, var en vandring for bevisstgjøring og for å vise at vi bryr oss. Og det var mange som brydde seg, i følge FN-sambandet var det over 12000 mennesker som hadde dukka opp for å gå langs vakre lysinstallasjoner, der ute i høstkulda en sen kveld. Etter rundt et kvarters rolig trasking endte vi opp på en plass som førte ned til en scene. Lars Vaular og Arif skulle holde konsert.

Vi satte oss ned på bakken, hadde med oss sitteunderlag, pledd og varme klær. I ryggsekken var det i tillegg kakao og pølser på termos, i god norsk stil, samt litt lørdagssnacks. Det var fint å sitte der med Herr. Vi følgte spente med på scenen, hvor det ble holdt apeller både av utviklingsministeren og av Oslo’s ordfører. Herr viste tydelig interesse og styrket med dette selvtilliten min som forelder. Noe må jeg ha gjort riktig. Brått står Lars Vaular på scena, rapper litt, gauler litt, tøyser litt. Arif tar etterhvert over og selv om det er kaldt er vi varme. Herr og jeg har beveget oss nærmere scena og vi danser. Jeg (tror selv jeg) er gangstah, mens følget mitt har.. En helt særegen stil over seg. Men vi koser oss!

44946559_1953978588002458_5490385560675549184_n.jpgKlokka nærmer seg 23 og vi har både buss og tog å rekke, så vi vinker farvel til Arif og tusler tilbake igjen. På bussen ned fra Ekeberg ser jeg at Herr er sliten etter mange timer utendørs og jeg kjenner det selv, at nå skal det bli godt å komme seg hjem. Men det har vært en fin og lærerik kveld og jeg er ganske sikker på at Herr har fått et bra utbytte av å være med på arrangementet, noe som er viktig for meg. Jeg vil så gjerne gi han gode opplevelser og jeg vil så gjerne at han skal bli en god person. Jeg vil så gjerne at han skal føle, sanse, kjenne og bry seg. Jeg vil at han skal forstå at ikke alle er like heldige som han selv og jeg vil at han skal forstå hvor mye påvirkningskraft han egentlig har. Jeg vil at han skal ta gode valg, både for seg selv og for verden.

Man skulle kunne tro at et slikt arrangement burde greie å oppnå en plass i en eller annen avis dagen derpå. Her har flere tusener av mennesker samlet seg i hovedstaden og vandret for FNs bærekraftsmål. Artister har stilt opp og det er satt opp flotte, stemningsfulle lysinstallasjoner med gode budskap på. Men i dag, når jeg gjorde et søk på Google i håp om å finne noen gode bilder fra i går, oppdaget jeg at der tok jeg feil. Nattevandringen er nevnt i forkant flere steder, men hvor er de med de virkelige stemmene? Hvor er de som trekker flest lesere dag etter dag? Er folk virkelig så uinteresserte i disse temaene at de større avisene ikke en gang gidder å skrive noe om det? Eller er det avisene som er uinteresserte i at folk skal bry seg? Hva er dette for noe?! Jeg håper virkelig dette er skrevet om og at det bare er jeg som er dårlig på å lete. Øverst på nettsiden til Dagbladet i dag; Frykter trafikkaos i Oslo. Historien om “Farmen”-Nikolai. Fotball. Også VG da; Drømmestart for Rosenberg. SV-topp måtte lære å snakke på nytt. Bon Jovi reagerer på Kardashian. Jeg mener ikke å slenge dritt om verken fotball, Kardashian, SV-topper eller “Farmen”-Nikolai. Jeg mener bare at.. Bærekraftsmålene burde kunne være like interessante. De gjelder for oss alle, ja for hele verden.

FNs  17 bærekraftsmål

Alle SDG farger  Uten FN-logo.png

Se for deg en verden uten sult og uten diskriminering. En verden hvor vi tok vare på planeten vår og livet på den. Se for deg en verden uten krig. Det virker ikke helt realistisk, dessverre. Men for å få en bedre verden enn den vi har skapt til nå, må vi faktisk sette urealistiske mål. Og det er tøft gjort å strekke seg etter dette! Om 11 år skal verden, i følge FNs bærekraftsmål, være et bedre sted å være og planeten vår skal ivaretas. Jeg har trua, for jeg har ikke noe valg! Å gi opp er ingen alternativ, så jeg gir meg hen til idealisten i meg og tenker at det er på tide å få opp rullgardinene!

hand-in-peace-sign_3605-95.jpg

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s